Madrid

Beliggenheten er på mange måter kunstig fordi den har manglet mange forutsetninger som har vært vekstfremmende for andre storbyer. Det indre av Den iberiske halvøy er et relativt tynt befolket, ressursfattig område. Madrid har riktignok vært et knutepunkt for gamle ferdselsveier, men det var først med utbyggingen av jernbanenettet i siste halvdel av 1800-tallet at den ble det viktigste handelssenteret for innlandet.

Madrid er Spanias administrative og finansielle sentrum og spiller også en viktig rolle som samferdselsknutepunkt, handels- og kultursentrum. Den internasjonale lufthavnen Barajas ligger nordøst for sentrum. Byen har en god del industri. Lettindustrien dominerer med fremstilling av tekstiler, klær og lærvarer, elektroteknisk og optisk industri, produksjon av lastebiler, fly, maskiner, gummi- og plastvarer, nærings- og nytelsesmidler. Byen er også et viktig sentrum for filmindustri, trykkeriindustri og forlagsvirksomhet.

Det er noe korndyrking langs elvene Henares og Jarama. Storfeholdet er viktig for hovedstadens melkeforsyning.

Universitetet ble grunnlagt i 1508 i Alcalá de Henares og flyttet til Madrid i 1836; en egen universitetsby ble anlagt i 1930-årene. Det finnes en rekke andre universiteter og andre høyere undervisningsinstitusjoner, som foreksempel Carlos III i Getafe hvor prinsesse Leonor startet startet sine studier i 2026.

Blant museene merkes kunstmuseet Prado med en av verdens rikeste malerisamlinger, Museo Reina Sofía, Museo Thyssen-Bornemisza, Museo Romántico og våpensamlingen Armería Real. I tillegg finnes det et arkeologisk museum, et militærmuseum, et sjøfartsmuseum og et voksmuseum, samt botaniske og zoologiske hager.

Byen er velregulert og vakker. Det tradisjonelle sentrum er Puerta del Sol, en bred, halvmåneformet plass som er et samlingspunkt for flere gater. Calle del Arenal strekker seg vestover til Plaza de Oriente, en stor plass med Filip 4s rytterstatue og en rekke andre statuer av vestgotiske og spanske konger. Her ligger kongeslottet Palacio Real (1738–1764). Mot øst går den travle Calle de Alcalá gjennom byens sentrale forretningsstrøk. Ved Plaza de la Cibeles krysses den av den mektige parkgaten (Paseo).

Et karakteristisk innslag i bybildet er de mange moderne høyhusene. Byen har tunnelbane (bygd i 1919, ombygd i 1960-årene) og tyrefekterarena (Plaza de Toros) med plass til 14 000 tilskuere. Utkantene har store parker: i vest Jardines de Palacio og Parque del Oeste, i øst Parque del Retiro og Parque de Madrid.

Madrid har mange klostre og over 100 kirker, blant dem San Isidro el Real fra midten av 1600-tallet med mange kunstverk og San Francisco el Grande fra omkring 1780. Fra denne tiden stammer også Palacio Real og en rekke andre storslåtte bygninger. Utenfor selve Madrid ligger en voksende ring av forsteder og satellittbyer.

Madrid nevnes første gang i 939 e.Kr. og var da en liten maurisk by og festning som ble kalt Magerit (Madsjrit). Under kampene mellom maurerne og spanierne vekslet kontrollen over byen mellom dem inntil Alfons 6. av Castilla i 1083 erobret byen for godt. I middelalderen var Madrid av så liten betydning at den ikke ble betraktet som en fullverdig by (ciudad), men bare som en villa.

Den store forandringen kom med Karl 5. på 1500-tallet. Han la delvis sin residens til Madrid, og fullførte det gamle slottet, Alcázar. Karls sønn Filip 2. gjorde i 1561 byen til spansk rikshovedstad, og dermed begynte utviklingen av det moderne Madrid. Byen hadde på dette tidspunktet et folketall på om lag 25 000, som senere steg jevnt til omkring 160 000 på begynnelsen av 1800-tallet og 540 000 i 1900.

Ved sin oppstand mot Joachim Murat i 1808 gav Madrids befolkning – madrilenene – signalet til den spanske folkereisningen mot Frankrike. Under den spanske borgerkrigen i 1930-årene ble det kjempet lenge og forbitret om byen; først i mars 1939 kapitulerte Madrid for general Franco.

I mars 2004 ble Madrid rammet av en enorm terroraksjon. Nærmere 200 mennesker ble drept og over 1200 skadet da flere bomber eksploderte på flere tog i morgenrushet.

• Spania
• regioner i Spania

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). «World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950–2030»