Oksesnok kveilet rundt en gren. Av . Begrenset gjenbruk

slanger

Kvelerslangen kongeboa.

Foto av kongeboa
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Gyllentreslange
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Slanger er en underorden av reptiler. De har langstrakt kropp uten lemmer og kort hale. Kroppen er dekket av skjell.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Serpentes

De nærmeste slektningene til slangene er øgler og ormeøgler, og til sammen utgjør disse ordenen skjellreptiler.

Den korteste arten blir cirka ti centimeter lang, mens den lengste kan bli syv meter. De beveger seg ved å bukte seg til siden. Slanger har bevegelig kjeve og kan sluke store bytter som de fordøyer langsomt i en slags døs. De fleste slanger legger egg.

Slanger er en stor gruppe som per juli 2018 omfatter cirka 3709 arter. De er særlig utbredt i tropiske og subtropiske strøk. I Norge finnes tre arter: huggorm, buorm og slettsnok.

Bygning

Slangenes kløftede, spillende tunge tjener som føle-, lukte- og smaksorgan. Bildet viser pilsnoken Coluber viridiflavus.

Foto av pilsnok
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Slanger er karakterisert ved langstrakt, lemmeløs kropp og som regel relativt kort hale. Noen arter har rudimenter av baklemmer. Lengden varierer fra ti centimeter til syv meter, det vanligste er mellom 25 centimeter og 1,5 meter. Hodet er dekket av hornplater, mens resten av kroppen er dekket av regelmessig ordnede skjell.

Skjell og plater

Hodet er oftest dekket av regelmessig ordnede hornplater. Dyrenes ryggside er kledd med små, taklagte skjell, buken med en rekke tverrgående, brede, glatte skjell (bukskinner), som på halens underside oftest oppløses i en dobbelt rekke.

Øynene

Giftsnoken grønn mamba, Dendroaspis viridis.

Foto av grønn mamba
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Øynene er dekket av ubevegelige, gjennomsiktige øyelokk.

Tungen

Tungen, som tjener som føleorgan og som samler inn kjemiske signaler, er meget lang, tynn og kløftet og kan strekkes langt ut av munnen, oftest med en spillende bevegelse uten at munnen åpnes, da det finnes utsnitt i kjevenes forkant. De kjemiske signalene som er samlet inn, føres inn til to groper i ganen, Jacobsons organ, hvor de analyseres.

Tennene

Tennene er tynne og spisse, bøyd bakut (gripetenner) og egner seg bare til å holde fast byttet. I overmunnen er de ordnet i fire rader langs overkjeve-, gane- og vingebena, i undermunnen bare i to rader langs kjevebenet.

Gifttennene hos giftslanger sitter oftest foran på overkjevebena; én, sjelden to, på hver side. De er lange, kraftige, spisse og en del bakoverbøyd. På forsiden har de en dyp fure, hvis rand ofte er vokst sammen og danner et rør, slik at det bare finnes én åpning ved tannroten og nær spissen (se slangegift). Når gifttennene ikke brukes, ligger de rett bakover, skjult i en hudfold. Under bruk rettes de opp ved en bevegelse av overkjevebenet, som de er ubevegelig fastvokst til. Gifttennene skiftes nå og da, og erstatningstenner som ligger bak, overtar forgjengernes funksjon. Hos noen slanger med forholdsvis svak gift sitter gifttennene bakerst i overkjeven.

Kjeve

Ganepartiets ben er sterkt bevegelige, og da også underkjevene fortil bare er forbundet med løse senebånd, kan gapet utvides sterkt. Da også skulderparti og brystben mangler, kan slanger sluke uforholdsmessig store bytter.

Indre organer

Venstre lunge er ganske liten eller mangler helt, den høyre er stor og lang, og slutter baktil i en enkel sekk. Urinblære mangler, og urinen opphopes i kloakken, hvor den danner en krittaktig konkresjon som med lange mellomrom utstøtes.

Formering

De fleste slanger legger egg (fra tre til over 100), dekket av et bløtt, seigt skall. Eggene ruges ut av solvarme eller gjæringsvarme i jorden, men utviklingen har som regel allerede begynt i morens liv. De fleste giftslanger og vannsnoker beholder eggene i egglederne til ungene er fullt utviklet, og disse klarer seg selv straks etter fødselen. Pytonslanger ruger eggene og passer på ungene.

Levevis

Slanger beveger seg ved å bukte kroppen til sidene, hvorved bukskinnenes kanter og de tallrike ribbenene virker mot underlaget. Mange arter klatrer godt, men de fleste ferdes mest på jorden. Dessuten svømmer mange utmerket.

Næring

Næringen er mest levende dyr, oftest alle slags virveldyr, som fugler, småpattedyr, øgler, andre mindre slanger, padder og så videre, men også insekter og lignende. Byttet svelges med hodet først. Enkelte arter eter fugleegg. Havslanger fanger fisk og krepsdyr. Slanger fordøyer maten langsomt og ligger da i en slags døs. De kan sulte meget lenge.

Mange arter er nattdyr.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Reptilia reptiler
Orden Squamata skjellreptiler
Underorden Serpentes slanger

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Slanger er en underorden av reptiler.

Slanger er en stor gruppe som omfatter over 3700 arter. De er særlig utbredt i tropiske og subtropiske strøk. Systematisk inndeling varierer. Den følgende inndeling følger The Reptile Database og Vitt og Caldwell (2014). Flere av familiene har foreløpig ikke noe offisielt norsk navn.

Familiene

I Norge finnes tre arter: hoggorm, buorm og slettsnok.

Oversikt over slangene i verden

Systematikken er i stadig endring. Denne oversikten er basert på Vitt og Caldwell (2014):

Familie

Systematikk

Utbredelse

Størrelse

Levevis

Vorteslanger, Acrochordidae

1 slekt,

3 arter

Acrochordus

SØ Asia, N Australia

80–270 cm

I vann

Dvergvalseslanger,

Anomochilidae

Familien flyttet til Skjoldhaler

Skjoldhaler, Uropeltidae

9 slekter,

61 arter

SØ Asia

10–90 cm

I skog, gravende

Spisshodepyton,

Loxocemidae

1 art

Lococemus

bicolor

Mexico-Costa Rica

140 cm

Tropiske og subtropiske skoger

Pytonslanger, Pythonidae

9 slekter,

40 arter

Afrika sør for Sahara, S og SØ Asia til Australia

35–850 cm+ (nettpyton)

Variert habitat: Ørken-regnskog

Mudderslanger, Xenopeltidae

1 slekt,

Xenopeltis

2 arter

SØ Asia

< 130 cm

Skog, rismarker, hager. Gravende

Boaslanger,

Boidae

3 underfam.

12 slekter

51 arter

*Boiinae

7 slekter

34 arter

Tropisk Amerika med Karibien, Madagaskar, SV Stillehavsøyer

60–800 cm (anakonda)

I trær eller på bakken

*Ungaliophiinae

2 slekter,

3 arter

Mexico-Colombia

< 76 cm

I trær eller på bakken

*Erycinae

3 slekter,

14 arter

N Amerika, Afrika, Asia

< 70 cm

Tørre eller halvtørre habitater, delvis gravende

Rødvalseslanger, (falske korallslanger), Aniilidae

1 art

Anilius

scytale

S Amerika

< 60 cm

Skog og kulturmark, gravende

Bolyeriaslanger, Bolyeriidae

2 slekter,

2 arter

Mauritius og nærliggende øyer

80–140 cm

Én av to arter trolig utdødd

Tordenslanger, (dverboaer),

Tropidophiidae

2 slekter,

38 arter

Sentral og S Amerika, Karibien

20–100 cm

På bakken i skog

Piggkjeveslanger, Xenophiidae

1 slekt,

Xenophidion

2 arter

Malaysia, Indonesia

< 30 cm

På bakken i regnskog

Snoker, Colubridae

7 underfam

Ca. 1755 arter

Hele verden

Både med og uten gift

* Colubrinae

100+ slekter

Ca. 682 arter

Slettsnok

Hele verden

16–370 cm

Alle habitater

*Grayiinae

1 slekt

Grayia

4 arter

Sørlige Afrika

100–150 cm

Mest i ferskvann

*Calamariinae

6 slekter,

87 arter

SØ Asia

Ca. 30 cm

På skogbunnen

*Dipsadinae

97 slekter,

733 arter

Amerika

< 100 cm

I alle habitater

*Pseudoxenodontinae

3 slekter,

13 arter

Asia

40–110 cm

På skogbunnen

*Natricinae

36 slekter

Ca. 211 arter

Buorm

Amerika, Eurasia (Norge)

16–200 cm

På land eller i ferskvann

*Scaphiodontophiinae

1 slekt

Scaphiodontophis

2 arter

Mexico-Colombia

65 cm

I skog

Lamprofideslanger, Lamprophiidae

7 underfam

Ca. 300 arter

Afrika S for Sahara, Midtøsten,

Madagaskar

*Aparllactinae

10 slekter,

50 arter

Afrika S for Sahara

20–110 cm

Gressmark- fuktig skog

*Atractaspidinae

2 slekter,

21 arter

Afrika, Israel, Arabia

40–60 cm

Gravende. Sterk gift

*Lamprophiinae

11 slekter,

67 arter

Afrika S for Sahara

Savanne, skog; noen i ferskvann

*Pseudaspidinae

2 slekter,

2 arter

Sør Afrika

< 200 cm

Savanne og buskmark

*Psammophiinae

7 slekter,

50 arter

Afrika, S Asia, Midtøsten, S Europa

< 200 cm

På bakken eller i trær

*Pseudoxyrhopiinae

21 slekter,

86 arter

Afrika S for Sahara, Madagaskar, Jemen

30–140 cm

Mange arter klatrer i trær

*Prosymninae

1 slekt,

Prosymna

16 arter:

Afrika S for Sahara

20–30 cm

Graver opp reptilegg for føde

Giftsnoker, Elapidae

62 slekter,

347 arter

kraiter, havslanger, dødssnok, kobra, mamba, korallslanger

Amerika, Asia, Afrika, Australia, tropiske hav

<50–580 cm (kongekobra)

Alle habitat

Indoaustralske vannslanger, Homolopsidae

11 slekter,

38 arter

S Asia, N Australia

20–140 cm

Fersk- eller brakkvann, giftslanger

Snegleslanger, Pareidae

3 slekter,

15 arter

SØ Asia

45–90 cm

Ofte i trær. Spiser snegler

Hoggormer, Viperidae

3 underfam

Hele verden, unntatt Papua-Australia regionen

Giftslanger. Inkludert hoggorm

*Azemiopinae

1 art:

Azemiops feae

Kina, Burma, Vietnam

60–98 cm

Steinklipper i regnskog

*Klapperslanger Crotalinae

23 slekter,

216 arter

Amerika, SV Asia

30–375 cm (Surucucú)

Variabelt habitat

*Hoggormer, Viperinae

13 slekter, 88 arter. Hoggorm

Afrika, Europa, Asia

30–140 cm+

På bakken i skoger og ørkener

Drageslanger, Xenodermatidae

6 slekter,

25 arter

Asia

< 80 cm

I skog. På bakken eller i trær

Primitive ormeslanger, Anomalepididae

4 slekter,

23 arter

Sentral og S Amerika

15–30 cm

Gravende i maur- og termittuer

Indomalayiske ormeslanger, Gerrhopilidae

1 slekt,

Gerrhopilus

29 arter

SØ Asia

Små

Gravende i maur- og termittuer

Egentlige ormeslanger, Typhlopidae

10–30 slekter,

252–400+ arter

Vidt utbredt i tropene

14–95 cm

Variert habitat. Mest under bakken

Falske ormeslanger, Leptotyphlopidae

2 underfam

*Leptotyphlopinae

4 slekter,

55 arter

Afrika, Arabia, SV Asia

10–46 cm

Mest underjordisk gjerne med termitter

*Epictinae

10 slekter,

89 arter

Tropisk Amerika, De karibiske øyer

15–20 cm

Fra regnskog til ørken

Rundsnutete ormeslanger, Xenotyphlopidae

1 slekt,

Xenotyphlops

2 arter

Madagaskar, lite kjent

Små

Trolig gravende i maur- og termittuer

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Vitt, Laurie J. og Caldwell, Janalee, P. (2014): Herpetology: an introductory biology of amphibians and reptiles.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Serpentes
Artsdatabanken-ID
1594

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Slanger

Jon Kristian Skei
Dr.scient. i ferskvannsøkologi