seminol

Hovedvekten av de som senere skulle bli kjent som seminol var opprinnelig en del av de østlige muskogee-folket (også kjent som creek), som vandret til dagens Florida fra det som nå heter Georgia. Det var mange hendelser som bidro til å samle en rekke ulike folkegrupper under seminol-navnet. I tillegg til at flere grupper slet med ettervirkninger etter mindre kriger med spanske nybyggere og andre folkegrupper, var det mange som led store tap etter epidemier, rømte fra europeisk slavehandel eller flyttet for å unngå økende koloniseringspress. Disse ulike rømlingene og migrantene fant sammen i Florida på 1700-tallet og har siden da dyrket en felles identitet.

Seminolene som i dag tilhører Seminol-nasjonen i Florida kaller seg selv «Det uerobrede folket» fordi dagens vel 5 000 stammemedlemmer stammer fra de kun 200–300 overlevende etter en rekke kriger mot USA (Seminolkrigene) første halvdel av 1800-tallet. I motsetning til andre seminoler klarte disse overlevende å etablere seg i Floridas Everglades, der de unngikk kolonimakten og tvangsflytting til reservater. De har heller aldri signert noen fredsavtaler med den amerikanske staten og anser seg derfor som uerobret. Florida-seminolene vektlegger en felles identitet som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid, der tidligere gruppetilhørighet og moderne geografiske grenser viskes ut.

Den første seminolkrigen begynte i 1817 etter at USA, under ledelse av fremtidig president Andrew Jackson, rykket innover det som da var spansk territorium. Dette presset seminolene lenger sydover i Florida ettersom de amerikanske troppene vant fram. Spania overga seg i 1819, og i 1821 var hele Florida under amerikansk kontroll. Seminolene mistet mange av sine viktige områder under krigen.

Den andre seminolkrigen brøt ut i kjølvannet av the Indian Removal Act av 1830, som tok sikte på å tvangsflytte alle urfolk bosatt øst for Mississippi til ulike reservater lenger vest. Seminolene motsatte seg tvangsflyttingen. For USA ble dette ble den lengste og dyreste krigen for å tvangsflytte urfolk i hele landet. Da krigen omsider dabbet av i 1842, uten noen form for offisiell fredsavtale, hadde mer enn 3 000 seminoler blitt tvangsflyttet til reservater i Oklahoma. Det var bare de som klarte å rømme til Everglades som ble igjen i Florida.

Den tredje seminolkrigen brøt ut på midten av 1850-tallet, da en andel av de gjenværende Florida-seminolene nektet å underkaste seg den amerikanske staten og flytte til Oklahoma. Etter tre år måtte de fleste gi opp, og gruppen godtok motvillig omplasseringen i 1858. Det var likevel en mindre gruppe som ble igjen i Everglades og området rundt Big Cypress, noen fordi de rømte, andre fordi de nektet å reise.

I reservatene i Oklahoma livnærte seminolene seg med jordbruk og kunsthåndverk. Mange konverterte til protestantisk og katolsk kristendom, men noen få praktiserer fremdeles den tradisjonelle religionen. På 1920-tallet ble det funnet olje på området, noe som resulterte i massiv innflytning. Reservatet ble omgjort til en by (Seminole), og befolkningen vokste til 40 000. Seminol har ikke lenger noen offentlig tilknytning til Oklahoma.

De som ble igjen i Florida, gjemte bosetningene sine langt inni sumpområdet. Til tross for at de levde i relativ isolasjon, drev de også handel med vennlige allierte amerikanere. Ettersom sumpområdet ble drenert og bygget ned i takt med amerikansk ekspanasjon, måtte gruppen ta grep for å bevare friheten og levesettet de verdsatte. Sammen med allierte klarte de å kjøpe opp store landområder fra de føderale myndighetene. I 1938 hadde de etablert tre reservater som til sammen dekket et område på mer enn 320 000 mål. I dag dekker området over 360 000 mål og inkluderer fem reservater med til sammen 4 000 medlemmer.

På 1950- og 1960-tallet ble de tre stammenasjonene føderalt anerkjent, og fikk med det sine egne grunnlover og sin egen offentlige sektor. De har egne skoler og helseinstitusjoner. Turistnæringen, som ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet, er den viktigste industrien i reservatene. Den inkluderer kasino-virksomhet, sumpsafari, salg av kunsthåndverk og såkalte smoke shops (som selger tax-free-tobakk).

Offentlig sektor er også en viktig arbeidsgiver, og lokale myndigheter satser stort på utdanning. Stammerådet (Tribe Council) har myndighet over alle reservatene. Ved siden av offentlig sektor, har det også kontroll over sitrushandlen, tobakkvirksomheter og museumsdrift.

• amerikanske urfolk
• nordamerikanske urfolk
• reservat
• USAs historie