Rekke med bur med ett av dem åpnet, ved et oppdrettsanlegg for mink i Sandnes, Rogaland i november 2010. Anlegget huset totalt 10.000 dyr. Det moste fôret som her synes fordelt ved hvert bur var laget av råvarer som normalt ikke hadde annen bruksverdi, og besto i hovedsak av høne, korn og fisk.

Minkoppdrett
Av /NTB.

Minkoppdrett er å formere og holde mink i fangenskap for å produsere pels. Oppdrett av mink ble drevet i Norge som næring fra slutten av 1920-årene. I 2019 vedtok Stortinget at norsk pelsdyroppdrett skulle avvikles fram mot 2025.

Minkoppdrett i Norge

Det var ca. 150 minkfarmer i Norge i 2005. Norske minkoppdrettere produserte da årlig om lag 350 000 minkskinn, som utgjorde vel én prosent av verdenstilbudet av minkskinn.

Debatten om dyrevelferd og om farmmink er husdyr eller villdyr i fangenskap, gikk lenge høyt rundt denne produksjonen. Av dyrevelferdshensyn ble det også forsket mye på bur som var mer tilpasset den naturlige atferden til dyrene.

Fra 2019 måtte alle norske minkfarmer avvikles. Innen 2023 hadde alle minkfarmer stoppet produksjonen.

Minkoppdrett i Danmark

I 2020 ble nesten all farmmink avlivet i Danmark. Bildet er fra en farm på Jylland.
Av /NTB.

Danmark var lenge verdens største produsent av minkskinn, men I 2020 ble mink smittet av covid-19, og regjeringen besluttet å avlive alle de rundt 15 millioner minkene i landet for å hindre smitte til mennesker.

I etterkant viste det seg at beslutningen var uten lovhjemmel. Saken førte blant annet til at mat- og landbruksminister Mogens Jensen måtte trekke seg, og til kraftig kritikk av statsminister Mette Frederiksen.

Minkpels

Skinn av mink er sterkt og smidig, hårlaget er mykt, tett og kraftig og de fleste naturelle farger er holdbare. Skinnet egner seg derfor godt til pelsverk. Til og med hale, labber og andre mindre stykker kan sys sammen til pene og gode pelsgjenstander.

Det er utviklet en rekke fargetyper og pelstyper for å tilfredsstille markedets krav, og næringen har hatt store svingninger i økonomi og omfang.

Man kjenner i dag over 30 mutasjoner i fargegenene som brukes i produksjonen. De vanligste fargene er fra brunsvart til rød, men lyse typer har også en viss popularitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg