lavtrykk

Trykk-kurvene (isobarene) danner sluttede, oftest tilnærmet sirkulære kurver omkring lavtrykket. Luften beveger seg langs disse kurvene med et visst avvik inn mot midten av lavtrykket (lavtrykkssenteret). Ved lavtrykk blåser luften med retning mot klokken på den nordlige halvkule (nord for ekvator) og med klokken på den sørlige halvkule.

Et lavtrykksområde kan også være langstrakt og ha form som en renne (lavtrykksrenne) med flere individuelle lavtrykkssentre. Et typisk eksempel er den ekvatorielle lavtrykksrenne, der passatene fra den nordlige og sørlige halvkule møtes.

I en luftstrøm kan det forekomme langstrakte områder med relativt lavt lufttrykk, som kan få form av u- eller v-formede utbuktninger på isobarene (lavtrykksutløper, tråg).

I et lavtrykk er det oppadgående luftstrømmer med skyer og nedbør. Vinden rundt lavtrykkets senter er gjennomgående sterkere enn vinden rundt høytrykk. I intense tilfeller kan vinden komme opp i orkans styrke.

Den vanligste typen lavtrykk som vi i Norge opplever nærmest daglig hele året oppstår i det vandrende lavtrykksområdet på høye breddegrader mellom 40° og 70° nordlig breddegrad (på den nordlige halvkule) hvor det finnes storskala temperaturforskjeller. Dette området kalles vestavindsbeltet og innenfor beltet er det er skille (front) mellom kalde luftmasser fra høye breddegrader og varm luft fra subtropene. Lavtrykkene som dannes her er synoptiske lavtrykk og har en diameter på 1000 til 10000 km. Lavtrykkene beveger seg oftest mot øst. På de høye breddegradene er de hyppige lavtrykkspassasjene med på å skape et mildere klima for bosetning og landbruk, for eksempel i Vest-Europa. Mer stasjonære lavtrykksområder finnes ofte mellom Grønland og Island (islandslavtrykket), nær Aleutene, og over kontinentene om sommeren.

På høye breddegrader på vinteren og ved kaldluftsutbrudd fra isen utover relativt varmere hav kan det oppstå polare lavtrykk. Dette er små (diameter på ca 150-400km), intensive lavtrykk med sterk vind og mye bygenedbør, stort sett i form av snøbyger.

Over tropehav dannes tropiske lavtrykk, stormer eller orkaner som er av relativt liten utstrekning (omkring 100 kilometer) og beveger seg langsomt. Selv om de beveger seg langsomt, kan værsystemene bli svært intense, med lufttrykk under 900 hektopascal (900 millibar) og vind over 50 meter i sekundet. Fullt utviklet kan lavtrykket ha diameter på 300–500 kilometer.

Lavtrykk kan også oppstå lokalt. Et eksempel er lavtrykk oppstår som følge av oppstigning av soloppvarmet luft ved bakken. Da dannes et termallavtrykk. Et annet eksempel er le-lavtrykk som dannes på le-siden av større fjellkjeder. Disse formene for lavtrykk er som regel svake og fører ikke med seg noe signifikant vær.

I den sentrale delen av velutviklede lavtrykk er lufttrykket gjerne 970–980 hektopascal. Normalt lufttrykk ved havoverflaten er 1013 hektopascal.

Det laveste lufttrykket som er registrert i et lavtrykk, ca. 870 hektopascal, ble målt i et tropisk lavtrykk i Stillehavet.

• lufttrykk
• Tropisk lavtrykk
• Polart lavtrykk
• Termallavtrykk
• Frontlavtrykk
• Instabilitetslavtrykk
• Le-lavtrykk