Texaco

Lenge var Texaco det eneste selskapet som solgte drivstoff under det samme merkenavnet i alle USAs delstater og i Canada. Selskapet ble derfor regnet som det mest nasjonale av de amerikanske bensinstasjonsselskapene. Selskapets symbol var Texas-stjernen, og bensinen ble markedsført under slagord som «You can trust your car to the man who wears the star»og «Star of the American Road».

Texaco kjøpte i 1931 det Illinois-baserte oljeselskapet Indian Oil Company. Oppkjøpet ga Texaco rettighetene til oljemerket Havoline og ekspanderte virksomheten og raffineringen i Midtvesten i USA. Året etter startet Texaco produksjon av det de kalte superoktanbensin med merkenavnet Sky Chief.

I 1936 ble markedsføring og operasjoner i Asia, Øst-Afrika og Australia slått sammen med operasjoner drevet av Standard Oil of California (Socal, som senere endret navn til Chevron) til et felles selskap med merkenavnet Caltex. Som en del av avtalen førte Socal sitt raffineri i Bahrain og sine arabiske oljefelter inn i selskapet.

I 1939 standardiserte Texaco de amerikanske bensinstasjonene sine og utarbeidet en standard for toalettene. Det var en stor framgang i forhold til tidligere og løftet hygienen og forholdene på stasjonene. Texaco var det første selskapet som utarbeidet slike standarder, og det ble en stor konkurransefordel.

I 1947 slo de britiske operasjonene til Texaco seg sammen med selskapet Trinidad Leaseholds. Sammen solgte de to selskapene bensin under merkenavnet Regent. Texaco fikk full kontroll over Regent i 1956 og fortsatte å bruke merkenavnet til 1969.

I 1980- og 1990-årene gikk Texaco inn i flere samarbeidsavtaler med Saudi Aramco og Shell om samarbeid og overtagelse av raffinerier og bensinstasjoner i USA. Samarbeidet med Shell førte til at det ble reist en antitrust-sak med anklage om prissamarbeid om bensinpriser, som selskapene ble frikjent for i amerikansk høyesterett i 2006.

I starten drev ikke selskapet med oljeboring og produksjon av råolje. For å få det til ble Producers Oil Company etablert i 1902 under en gruppe investorer. Etter en kapitalinnhenting ble de to selskapene slått sammen under navnet Texaco. Den viktigste av investorene var John Wayne Gates, som fikk en dominerende aksjepost i selskapet.

I 1936 kjøpte Texaco oljerettigheter ved Barco-oljefeltet i Colombia. Det ble startet et selskap sammen med Socony-Vacuum (senere Mobil) for å utvikle oljefeltet. Det var et krevende prosjekt med oljeboringer i store våtmarksområder og bygging av en lang oljeledning ut til kysten. Det ble omfattende problemer med miljøskader og ulykker, og mange av arbeiderne som var med på utbyggingen ble rammet av sykdom og dødsfall.

Norskfødte Thorkild Rieber (1882–1968) ledet Texaco fra 1935 til 1940. Under hans ledelse brøt Texaco den amerikanske oljeboikotten under den spanske borgerkrigen og forsynte de fascistiske opprørsstyrkene under general Franco med olje.

Ved utbruddet av andre verdenskrig sympatiserte Rieber åpenlyst med Hitler. Han ga nazistene kodet informasjon om tankskip med last til Storbritannia. Avsløringen av dette og bruddet på amerikansk politikk vakte stor irritasjon i den amerikanske regjeringen og førte til at Rieber måtte gå av.

En konsekvens ble også at Texaco i motsetning til andre oljeselskaper bare fikk ubetydelige kontrakter om forsyning av olje til amerikanske militære styrker under andre verdenskrig.

Texaco var én av de «syv søstre», de syv store internasjonale oljeselskapene som dominerte oljeindustrien fra 1940-tallet til ut på 1970-tallet. Dette var Exxon, Mobil, Chevron, Gulf Oil, Texaco, BP og Shell.

Texaco var fra 1964 til 1990 engasjert i oljeutvinning i Lago Agrio i provinsen provinsen Sucumbios i Ecuador. Denne virksomheten forårsaket betydelige miljøskader, og representanter for flere urfolksnasjoner anla i 1993 sak mot Texaco i New York, der de blant annet krevde erstatning og opprydding av de forurensede områdene. Søksmålet ble avvist og henvist til ecuadoriansk rett, der Chevron i 2011 ble dømt til å betale en erstatning på 9,15 milliarder dollar. Chevron har siden bestridt dommen og jobbet for å få den annullert av internasjonale domstoler.

• Les mer i artikkelen om økonomi og næringsliv i Ecuador.

I 1996 måtte selskapet betale 170 millioner dollar i forbindelse med en sak reist av ansatte om rasediskriminering og rasistiske holdninger i ledelsen som var blitt avdekket gjennom lydbåndopptak. Det var på den tiden den største saken som var reist om diskriminering i USA.

I 1984 inngikk Texaco en avtale om å overta Getty Oil. Oljeselskapet Pennzoil hadde imidlertid allerede inngått en bindende avtale med Gordon Getty om dette og gikk til sak. Texaco ble dømt til å betale en erstatning på 10,3 milliarder dollar, det største erstatningsbeløpet som noen gang var utmålt ved en amerikansk rett. Som en følge av dette gikk Texaco i 1987 inn i konkursforhandlinger.

Når Texaco ble bevart som selskap, var det fordi det var et så innarbeidet selskap og fordi det var langt mer verdt som et selskap i drift enn som et oppsplittet og partert selskap. Dommen og senere erstatningssaker svekket imidlertid selskapet alvorlig, og det ble sårbart for overtagelser.

På bakgrunn av lave oljepriser mot slutten av 1990-årene ble det gjennomført en rekke fusjoner og overtagelser i den internasjonale oljebransjen. I 2001 ble Texaco overtatt av Chevron. Det nye selskapet er USAs nest største oljeselskap (etter ExxonMobil, som ble dannet ved fusjon i 1999).